Kategoriarkiv: Novelle

Novelleeksempel «Bokhyllen»

Bokhyllen

Hun ser seg selv i det lange speilet. Bokhyllen bak henne er lys grå og har ingen bøker. Den likner på henne. Blek og naken. Øynene beveger seg langsomt fra føttene til magen og fra magen til ansiktet. Hun tar et skritt nærmere. Hun er så nærme seg selv som ingen annen person har vært før. Hendene hennes berører pannen og hun gransker de små arrene der. Over til nesen. Den er altfor stor, tenker hun. Hun presser to fingre forsiktig rundt nesetippen og ser for seg hvordan den ville sett ut om den hadde vært mindre. Så tar hun ett skritt tilbake og lukker øynene i håp om at noe er forandret når hun lukker dem opp igjen. Men huden hennes er fortsatt som den hvite bokhyllen. Håret hennes er svart som svartkråkens fjær. Det er langt. Hun kunne laget mange fine frisyrer med det, hadde det bare vært tjukkere og mindre flisete. Fregnedrysset over nesen minner henne om skitne regndråper. Ikke er hun høy og ikke er hun tynn. Brystene burde vært større og det burde også rumpa vært.

Moren hennes forteller ofte at hun er vakker, men det er løgn. For hun er ikke slik en jente på 17 år skal være. Sånne som henne skal ha en perfekt kropp, et perfekt utseende, perfekte tenner og ha det perfekte håret. Det har hun sett i motebladene. Et par Det Nye ligger på pulten hennes og hun tar et av dem opp. Hun blar i det og finner fram til motesidene, der en haug av vakre modeller poserer i vårens it-plagg. De har synlige ribben, solbrun hud, flat mage og sunt, tjukt, lyst hår. Jentene har milelange ben og helt fettfri, glatt hud. Hvorfor er hun ikke født slik? Hvem har bestemt at disse modellene er de rette skjønnhetsidealene?

Hun ser seg selv i speilet igjen. Tenker over hva som egentlig er perfekt og hvem som egentlig er perfekte. Et buldrende sinne i henne bygger seg opp. Ingen kan bestemme hva og hvem som er perfekte. Ikke en gang modellbyråene kan bestemme det. Sinne i henne vil ut. Det må ut, for hun orker ikke mer. Hun skriker. Det føles befriende. Hun føler en varm gysning strømme gjennom kroppen. Morgensolen skinner inn gjennom vinduet og treffer ansiktet hennes. Hun er fortsatt ikke flekkfri i ansiktet, men det gir henne en utstråling og en glød. Hva andre sier og mener har ingen betydning for henne lenger. Hun har gitt slipp på mindreverdighetstankene og endelig føler hun seg vakker. I speilet ser hun en jente med svart hår, skinnende som kråkesølv. Huden hennes er som den hvite nysnøen. Blek, men nydelig. Bokhyllen bak henne er tom og grå. Den ligner ikke på henne.

Analyse av novellen «Fru M»

Novellen «Fru M» handler om en gammel mann som bor alene i leiligheten sin. Det er kun noen få personer som vet at han er i livet, blant annet Fru M. Fru M i hjørnebutikken kommer innom to ganger i uken med mat og andre ting som han trenger for å overleve. Hun har fått nøkkel til leiligheten og setter alt rett innenfor slik at han slipper å gå utenfor huset sitt. Fru M kan tolkes som en slags hjemmesykepleier, men jeg tror hun bare er hyggelig og hjelper til mye.
En dag så har den gamle mannen falt i huset sitt og må rope på Fru M. Hun anbefaler han og dra på sykehuset, men det ville han ikke. Dette var fordi han mente at alle som dro på sykehuset på hans alder kom ikke ut igjen.  Fru M hjelper han derfor selv og kommer innom hver dag i en uke til han var bra igjen. Den gamle mannen var veldig takknemlig for hjelpen og sa at det var kun på grunn av henne han ble frisk. Novellen ender med at Fru M leser hånden hans og sier at han skulle vært dø for lenge siden.

 

Fortelleren i novellen er Jeg-person. Når det er jeg-person så kan vi høre alle tankene hans og alle meningene hans. Dette gjør at man får et forhold til jeg-personen og gjør novellen litt mer interessant.

 

Synsvinkelen i novellen er personal, og fortelleren deltar i handlingen selv. Vi får vite alle tankene til fortelleren, men ikke til Fru M. Dette gjør novellen mye mer realistisk.  Novellen kunne like gjerne vært fra dagboken til hovedpersonen, og vi blir dratt inn i handlingen på en annen måte enn hvis fortelleren hadde vært autoral. Siden det er jeg-person så blir Fru M mystisk og upersonlig, dette er fordi vi ikke får vite hva hun tenker. Setter hun like stor pris på vennskapet slik som hovedpersonen gjør, eller stiller hun bare opp av dårlig samvittighet?

 

Det første avsnittet i novellen kan man tolke som en slags innledning der han forklarer hvem Fru M er og hva hun gjør for han. Han snakker også litt om seg selv. I avsnittet under forteller han en historie som har hendt tidligere. Fortellingen har egentlig ikke et høydepunkt, en stor konflikt eller en viktig hendelse. Fortelling avsluttes på en litt spesiell måte. Fru M sier «Var det ikke det jeg tenkte, du skulle vært død for lenge siden.» Det står at Fru M smiler da hun sier dette. Man kan ha forskjellige tolkninger på hva dette betyr, men jeg tror at det er et slags bevis på at jeg-personen er sta og vil ikke gi slipp på livet sitt.

 

Forfatteren bruker ingen miljøskildring eller ytre personskildringer. Han har bygd opp novellen som en scene, med handlinger og følelser. Forfatteren har formidlet veldig bra forholdet mellom Fru M og jeg-personen. Han har brydd seg lite om hvordan de ser ut, dette er nok fordi forfatteren mener at det har veldig lite å si i en sånn type novelle. Fru M fremstår som en mystisk kvinne vi ikke vet så mye om. Det at forfatteren kun bruker forbokstaven gjør at hun blir enda mer distansert, dette er både for oss og for jeg-personen. Det eneste vi får vite om henne er gjennom dialogen deres.  Det brukes kun referat, og jeg-personen forteller mye om sitt forhold til Fru M.

 

Selv om vi får vite følelsene til hovedpersonen, viser de lite følelser overfor hverandre.  Særlig Fru M, som hver gang hovedpersonen vil uttrykke sin takknemlighet, bare kommer med en kommentar som ”så så, dette skal nok gå bra”. Heller ikke de følelsene jeg-personen uttrykker inneholder mye lidenskap. I innledningen viser forfatteren hvor lite disse menneskene egentlig kjenner hverandre, vi får vite at de ikke pleier å snakke med hverandre når Fru M er innom. Hun pleier bare å sette den ved døra, for å ”beskytter oss selv og hverandre”. Man merker dette også senere i teksten, der samtalene gjennom hele novellen er veldig overfladiske. Det er kun en gang de snakker om noe litt intimt og det er mot slutten av novellen, når Fru M åpner seg litt og forteller om faren sin. Dette er den eneste utviklingen som skjer i novellen.

 

Novellen «Fru M» stiller mange viktige spørsmål rundt det å bli gammel, men budskapet kan også appellere til andre faser i livet, som jobb og skole. Det gjør at novellen kan nå ut til mange målgrupper, og kan være aktuell i mange år.