Kategoriarkiv: Kortsvar

Sammenligning av «Gunnlaug Ormstunge» og «Aldo Monrad»

Saga til teikneserie

Den eine teksten er eit utdrag frå Gunnlaug Ormstunge som er ein tekst frå sagalitteraturen på 1200 talet. Den andre teksten er ein moderne teikneseriestripe frå avisa Aftenposten, datert august 2009. Desse tekstane har likt innhald men ulik forteljarmåte.

 

I utdraget frå Gunnlaug Ormstunge møter vi storhøvdingen Illuge. Vi møter også slekta og familien hennar, deriblant sonen til Illuge, Gunnlaug. Sagaen er ein typisk islendingsoga, der slektskap og maktforhold blir vektlagt. Gunnlaug blir tidleg vaksen. Som 15 åring vil han ha ferdagods og godkjenning frå far sin til å reise utanlands for å sjå andre folks skikkar. Illuge meinte at Gunnlaug ikkje vart vaksen nok og gav ikkje sonen hjelp, ferdagods eller godhug. Forteljarmåten er autoralrefererande, med få dialogar.

 

Teikneseriestripa handlar om ein dialog mellom Aldo og far sin ,der faren ber Aldo å fortelje om sine mål og planar for hausten. Aldo fortel faren akkurat det han ønske å høre. Faren skjønner ikkje at Aldo er sarkastisk. Teikneserien er moderne og frå vår tid og derfor enklare for oss å samanlikne oss med. Det er ein samansett tekst med bilde og dialogar. Det står ikkje skreve at dei sitt i ein bil, det er nokke man ser av bilda. I denne teksten er det inga forteljarstemme. All dialog er direkte tale, forutan tankebobla som fortel oss kva Aldo tenkjer etter samtalen med far sin.

 

Skilnaden er stor når det kjem til forteljar og uttrykksmåte, men har same tema i botn. Far-son relasjon. Begge tekstane er veldig typiske for tida dei er skreve i. I sagaen har Gunnlaug ei meir respektfull halding til far sin, medan samanlikna med teikneserien der Aldo gir far sin eit ironisk svar på spørsmåla.

Kortsvarsoppgave av «Markens grøde»

Kortsvarsoppgave av et utdrag av Markens grøde skrevet av Knut Hamsun.

ENSOMHET

«Markens grøde» er skrevet av Knut Hamsun, og er et utdrag fra første kapittel av Markens grøde. Teksten er utgitt i 1917, og er språklig tilrettelagt. Teksten handler om en mann som er på leting i skogene og myrene. Teksten er skrevet i nyromantikken. Dette gjør at den har mange skildringer, kontraster og metaforer for å understreke tematikken og naturens skjønnhet.

 

Teksten tematiserer ensomhet. Hamsun skildrer en person som er på vandring gjennom skoger og mark alene: «(…) iallfall så kommer han der, et menneske midt i denne uhyre ensomhet.» Ensomhet blir en gjentagelse i teksten, noe som er med på å understreke hva som er vesentlig, nemlig ensomhet.

 

Hovedpersonen blir skildret ved bruk av adjektiv og plussord, som en sterk hardbarket mann: «mannen er sterk og grov», med arr i ansiktet og rødt jernskjegg. Han er en arbeidsmann. «Han går og går» blir gjentatt i teksten, noe som sier oss at han er på leting etter noe helt spesielt. Skogen og ensomheten fungerer som kontraster, noe som tydeliggjør ensomheten mannen opplever: «(…) så kommer han der, et menneske midt i denne uhyre ensomhet». Det er tydelig at mannen er på leting etter en fin plass i skogen hvor han kan bygge en hytte eller hus. Diktet kan dermed fungere som en hyllest til skogsarbeiderne. Synsvinkelen er autoral refererende, og det er brukt ytre personskildring. Dette gjør at teksten blir mystisk.

 

Gjennom skildringer, kontraster og metaforer får Knut Hamsun fram personens lengsel og naturens skjønnhet på en god måte, noe som er i tråd med nyromantikken.

Karakter: 5.

Kortsvarsoppgave av «Kyssar du ein frosk»

Kortsvarsbesvarelse av blogginnlegget «Farlege barnefortellingar: kyssar du ein frosk, kan du ramle uti vatn og drukne».

UANSVARLIGE BARNEBØKER

Blogginnlegget «Kyssar du ein frosk, kan du ramle uti vatn og drukne» er skrevet av Anne kortsvarViken, og er ment som et innlegg i en debatt om hva som er god barnelitteratur. Innleggets tematikk er om barnelitteratur kan være skadelig for totusentallets barn.

 

Anne Vikens budskap er at barnelitteratur ikke er skadelig for barn i dag. Et virkemiddel hun bruker for å få fram dette er ironi. Det ser man allerede i overskriften: «Farlege barneforteljingar: kyssar du ein frosk, kan du ramle uti vatn og drukne». Overskriften fungerer også som en allusjon og et lokkemiddel for leseren. Vi har alle hørt prinsessefortellingen om prinsessa som kyssa en frosk. Når hun knytter det sammen med farlige barnefortellinger, ønsker vi å lese videre.

 

Et annet virkemiddel er paradoks. Forfatteren gir paralleller til barnefortellinger og uansvarlighet: (…) Selma Lagerløfs fullstendige uansvarlege Nils Holgersson som sette seg på ei gås utan sikkerhetssele og flaug over halve Sverige. At han overlevde, er berre flaks (…)». Kontrasten mellom eventyr og virkelighet kan også fungere som skjult argumentasjon. Vi forstår at forfatterens hovedsyn kan være at denne debatten kanskje ikke er viktig. Hun stiller også retoriske spørsmål for å få fram og understreke poenget sitt. «Kva dei må ta eit oppgjer med, er for de fleste etterkvart openbart».

 

Formålet med innlegget er at barnebøker ikke er farlige for barn i dag. Forfatteren nevner flere kjente eventyr og ironiserer over dem ved å fortelle hva som kunne skjedd, hvis alt skulle gå galt. Ved bruk av ironi, kontraster og retoriske spørsmål får Viken fram formålet sitt på en god og morsom måte.

Karakter: 5.