Kategoriarkiv: Geografi

Alle våre artikler som omhandler faget geografi.

Hvordan oppstår jordskjelv

Hvordan oppstår jordskjelvet?

Jordskjelv er et av de farligste naturfenomene vi har på jorden. Det er ikke skjelvet i seg selv som dreper, men følgene slik som jordskred, bygningskollaps og tsunamier.

Jordskjelvet i Haiti.
Jordskjelvet i Haiti.

Jordskorpa beveger seg

Hovedgrunnen til at vi har jordskjelv, finner vi ved jordskorpene. Kartet over verden er i stadig forandring på grunn av at jordskorpene som vi bor på, beveger seg stadig. I vårt perspektiv skjer forandringene sakte, men ser du det i et perspektiv på milliarder av år, er det snakk om store forflyttinger!

Jordskjelv oppstår når to spenningen i jordskorpen avløses. De forekommer primært i tektonisk aktive soner, hvor platene som utgjør jordskorpen grenser mot hverandre. Jordskjelv oppstår når kraften som trekker to deler av skorpen forbi hverandre, overstiger trykket som presser dem inn mot hverandre. Plutselig beveger de to enorme blokkene seg i forhold til hverandre og utløser jordskjelvet.

Se illustrasjon av jordskjelvet under:

Hva er frontnedbør?

Hvordan oppstår frontnedbør?

Dersom meterologen på tv sier at en frontsystem er på vei inn mot landsdelen du bor i, er det dårlige utsikter for å få pent vær.
Hva er front, og hvorfor dannes det nedbør i forbindelse med dem?

En front er en kollisjonssone der kjølig luft, møter varm luft. I polarfronter er det polare luftmasser som møter varme subtropiske luftmasser. Et frontsystem består ofte av en varmfront med en etterfølgende kaldfront.

Varmfront.
I varmfronten er det varmlufta som presser seg fram og stiger til værs over den kjøligere lufta langs bakken. Varmlufta avkjøles i høyden, og vi får dermed kondensasjonen til skyer og nedbør. De karakteristiske fjærskyene er et tidlig varsel om at nedbør er på vei. Se bilde under.
Skjermbilde 2015-02-05 kl. 13.26.29

Kaldfront.
I kaldfronten er det kaldlufta som er på offensiven, og skyver varmlufta foran seg og løfter den opp. Vi får kondensasjon og nedbør. Se bilde under.
Skjermbilde 2015-02-05 kl. 13.26.37

Hvis varmfronten er langstrakt kan det gi langvarig nedbør. Nedbørsområde kan strekke seg hele 100-300 km. Men hvis kaldfronten er brattere enn varmfronten, blir nedbøret gjerne mer intens og ikke så langvarig.

Hvordan oppstår et lynnedslag

Hvordan oppstår et lynnedslag?

Om sommeren er det ikke bare sola som kommer, men også lyn og torden. Dette spektakulere naturfenomenet virker kanskje svært avansert. Men det er ikke vanskelig å forstå i det hele tatt.

På sensommeren får vi høyssesong med lyn og torden. Dette kan vi forklare med at det har vært varmt i luften lenge, og det er i tillegg veldig varmt langs bakken. Den oppvarmede, fuktige luften stiger opp og når lufta stiger høyt nok, kjøles den ned igjen og da dannes det iskrystaller. Iskrystallene begynner å falle nedover gjennom den oppstigende varme og fuktige luften. Resultatet blir da at friksjonen danner statisk elektrisitet omtrent på samme måte som vi kjenner fra fysikkforsøkene på videregående skole, hvor man gnir et skinn mot plast.

Her illustreres lynkanalene godt.

Under slike betingelser blir skyene ladet opp negativt på bunnen og positivt på toppen. Samtidig blir bakken ladet opp på grunn av influens (elektrostatisk induksjon) med en positiv ladning.

Det er ikke bare skyer som forårsaker lyn og torden. Sandstormer, vulkanutbrudd og skogbranner kan også generere statisk elektrisitet i atmosfæren som kan fremkalle lyn.

Under et tordenvær er skyene negativt ladet, mens her på jorda er bakken positivt ladet. Negative ladninger søker alltid mot positive ladninger, og begynner å danne en «lynkanal» mot høye punkter på bakken.

Dette elektronskredet går i et sikk-sakk-mønster bestående av mange trinn, med 50-100 meter mellom hvert av trinnene.

Positive ladninger her på jorda,  begynner også å danne «lynkanaler» fra bakken og oppover. Disse går da ikke så langt opp, maks 40-100 meter. Når disse kanalene får kontakt med hverandre, oppstår det et lyn.

Anbefalt lesing: hvordan oppstår konvektiv nedbør?

Hvordan oppstår konvektiv nedbør

Hvordan oppstår konvektiv nedbør?


Konvektiv nedbør.
Når det oppstår lokale regn- og tordenbyger om ettermiddagen og kvelden, som ikke er et resultat av vandrende lavtrykk, skylles det ofte konvektiv nedbør.
Det som skjer før et konvektiv nedbør, er at sola varmer opp bakken, og lufta varmes opp og stiger til værs. Vi sier at lufta varmes opp ved konveksjon.
Når luften kommer opp i høyden, avkjøles den og kondenserer til synlige vanndråper. Små skyer dannes når dette skjer.

Hvis tilførselen av varm luft fortsetter og det ikke er tørr luft i høyden som «tørker opp» skyene, vokser skyene vertikalt. Bunnen holder seg på samme høyde.
Kondensjonen øker på grunn av dette, og skyene vokser raskt i høyden og utvikler seg til nedbørsskyer.

Bilde nummer 1.
Bilde nummer 1.

Inne i nedbørsskyen gir kondensasjonen fortsatt varme, og det skaper en oppdrift inne i skyen.
Store dråpet faller ned som regn, og fallvinder av kald luft i ytterkant av skyene gir forsterket nedbør og vindgufs i front av nedbøren. Se bildet 1.

Denne skyen blir nå en tordensky, der vi finner elektriske ladninger som blir utvekslet mellom tunge partikler/regndråper på vei ned, og lettere partikler på vei opp.
Ulike deler av skyen kan da få forskjellige ladninger.
Små iskrystaller/fine dråper fører til positive ladninger høyt oppe, mens tunge dråper og hagl som faller fører til overskudd av negative ladninger nær bunnen av skyen.

Hagl kan virvles opp og ned gjentatte ganger før den får en størrelse som gjør at den faller ned på bakken.  Bilde nummer 2 illustrer dette.

Bilde 2.
Bilde 2.

Ved konvektiv nedbør, kommer også lynet. Lyn er en elektrisk gnist som jevner ut ladningsforskjeller. Lynet forårsaker en plutselig oppvarming av lufta som utvider seg med et smell (torden). Tordenrullingen skyldes at det er forskjellig avstand til de ulike stedene i lynbanen, samt at lyden kastes tilbake fra åser og fjellsider.

Når varmen fra bakken minker, eller varmen som blir frigjort av nedbøren tar slutt, dør tordenskyen ut.  Men ladningsutvekslingen kan fortsette lenge utover kvelden.

 

Les også: hvordan oppstår et lynnedslag.

Hva er forvitring og erosjon

Hva er forvitring og erosjon?

Erosjon er nedslitning av landflater som skjer naturlig.
Erosjon omfatter alle geologiske prosesser hvor materiale på jordoverflaten løsnes, oppløses, og forflyttes fra et sted til et annet med rennende vann, havstrømmer, vind og isbreer. Erosjon kommer av latin erosio, avgnaging.

Bilde viser tydelig vann-erosjon. Foto: wikipedia

Forvitring er en betegnelse på at berggrunnen brytes ned og smuldrer opp under påvirkning av temperaturforskjeller. Mekanisk forvitring kaller vi det når fysiske krefter virker på berggrunnen, for eksempel ved frostforvitring, solsprengning, trykkavlastning og rotsprengning. Kjemisk forvitring kalles det når vann med oppløste gasser løser opp mineralene i berggrunnen.

Andre viktige betegnelser:
Meanderløp er en elv som kjennetegner store svinger eller slynger på elva.

Bilde illustrerer en elvevifte. Foto: miljodirektoratet.no

Delta er landformer dannet av løsmassene fra elver. Typiske deltaer finner du der elvene går ut i vannet.

Elvevifte dannes der ei elv renner ut i en større elv, eller hav. Se bilde –>

Kroksjø: Fra tid til annen blir en meandersving, en S-formet del av elva på en elveslette avsnørt fra resten av elveløpet, og det avsnørte vannet som dannes kalles kroksjøer.