Kategoriarkiv: Epoker

Renessansen – starten på den moderne verdenen?

Renessansen – starten på den moderne verdenen?

“Burckhardt, like Darwin and Marx, wrote an epic of turbulence, change, transformation – he found in the Italian Renaissance the very birth of what he saw as the most striking aspects of the modern world. Italians never really knew feudalism, he argued. They had no time for the corporate character of medieval life. The second section of his book is called «The Development of the Individual» and portrays the typical Renaissance man as «the first-born among the sons of modern Europe.»”[1]

Jacob Burckhardt forsket på den italienske renessansens kultur, sivilisasjon og estetikk, og er husket for å se helheten i epoken. Burckhardt behandlet alle aspektene av renessansesamfunnet og oppdaget store aspekter av den moderne verdenen. Han mente ut at renessansen var starten på utviklingen av den «moderne tiden» og individualisme. Ordet renessansen betyr gjenfødelse, som i denne sammenhengen hentyder til gjenoppliving av antikken. Så i hvor stor grad kan man da si at renessansen er «det modernes fødsel»? I så fall, hvordan var renessansens rolle i dens foregående tid, og hvordan har den preget den moderne verden vi lever i dag?

I Italia på 1300-tallet oppsto en interesse for antikken, der filosofien, kunsten og kulturen fra antikken ble brakt opp igjen. Verdensbilde og samfunnsordningene de hadde hatt under middelalderen ble ikke lenger godtatt, som satte i gang en ny og viktig epoke, renessansen. Renessanse betyr gjenfødelse fra det franske ordet reneissance, som franskmennene selv også hentet ordet fra Italia der epoken startet[2]. Renessansen spredte seg på rundt 1400-tallet, og regnes som at den varte fra ca. 1400-1600-tallet. Et av de viktigste kjennetegnene for renessansen er humanisme, der mennesket ble satt i sentrum. Ordet kommer fra latin humanus som betyr menneskelig. Alt fra litteratur, kunst, arkitektur, filosofi og livssyn ble preget av epoken.

 

Det var oppløsningen på det føydale systemet som fikk middelalderen til en ende, og renessansen til å blomstre med utgangspunkt fra antikken. Etter ca. 1000 år med kraftig dominans av kristendommen, der alt ble kontrollert av kirken, kan man se på 1300-tallet tendenser til noe nytt. Kunst, forskning, samfunnsliv etc. under middelalderen måtte tilpasses kirkelige dogmer, og hvis det ikke gjorde det, ble døden ofte straffen. Strukturen i samfunnet var urettferdig og organisert hierarkisk. Etter slutt på store epidemier kom det økonomiske oppgangstider. Renessansen handlet i hovedsak om gjennomliving av antikken, og å sette mennesket i sentrum. Når kirken fikk mindre makt og det føydale samfunnet begynte å falle, ble antikkens filosofi, kunst og kultur brakt opp igjen. Enkeltmennesket fikk flere og nye muligheter til å lykkes, for eksempel oppdaget Columbus Amerika.

Hva er så moderne tid? Filosofien fra renessansen og fram til i dag regnes som «moderne filosofi». Dette gjelder ikke bare filosofi, men også moderne kunst, litteratur og kommunikasjonsmåter, moderne livsvilkår og lignende kan også betegnes under «moderne filosofi». Burckhardt beskriver de typiske renessanse-mennene som den første generasjonen av det moderne Europa. Man kan se mange like tendenser fra renessansen og i dag, og at samfunnet i dag er en utvikling fra epoken. I følge en artikkel fra Telegraph.co.uk endret renessansen verden på alle mulige måter man kan tenke seg.[3] Men så er spørsmålet om vi kan se på renessansen som «det modernes fødsel» når epoken opprinnelig oppstod på grunn av en interesse for en tidligere epoke.

«Italians never really new feudalism».[4] Overgangen fra middelalderen skjedde gradvis når det føydalistiske samfunnet gikk over til starten på kapitalismen. Forestillingene fra Augustin påvirket synet på samfunnet og politikken, og det var ikke før i renessansen man fikk en politisk tenkning som ikke bygde på hans historieforståelse. De som var på toppen av det italienske samfunnet, som Medici-familien, fikk inspirasjon fra antikkens Hellas og Romerriket. Firenze blir sett på som kapitalismens opprinnelse. Grunnarbeidet for moderne kapitalisme kommer fra ideene for hvordan samfunn og økonomi ble styrt i nord-Italia, ideer som shipping (avansert handel), monopoler og komplekse bankvirksomheter. Det var også første gang i verdenshistorien etableringen av en forbrukskultur ble synlig. Folk brukte store summer med penger på luksusvarer, som førte til dannelse av nye næringer.

“Never before (or since) had there been such a coming together of art, science and philosophy” [5]– er et argument for at renessansen er “det modernes fødsel”. Renessansen er kanskje den viktigste utviklingen vi mennesker har siden antikkens Romas fall. «It had a kind of snowball effect: each new intellectual advance paved the way for further advancements.»5 Nye oppfinnelser, ny vitenskap og filosofi etc. utviklet seg kraftig. Leonardo da Vinci, Michelangelo og Raphael er noen kjente kunstnere fra renessansen som har lagt fra seg store spor. Kunsten var ikke lenger bare vakker å se på, men bak det var det ny intellektuell disiplin, som perspektiv i malerier og menneskelig anatomi studert. Ikke bare kunst utviklet seg, Copernicus og Galileo utviklet en bredere forståelse av kosmos og at sola var sentrum.

En viktig oppfinnelse som førte til både splittelse av kirken og individualisme, er boktrykkerkunsten i 1440 av Gutenberg. Nå kunne bøker bli masseprodusert, og det førte til at litteratur og nye ideer raskt kunne spre seg. Luther sine bøker om den katolske kirken ble bestselger, og kirken mistet mye makt. Det var på denne tiden kunst og vitenskap virkelig ble demokratisk. Det er derfor Jacob Bruckhard sin andre del av boka heter «The Development of the Individual» fordi det var på denne tiden individualisme oppstod. Det oppstod en kraftig utvikling av alle typer vitenskap, kunst, filosofi. Man kan så og si påstå at boktrykkerkunsten er grunnlaget for den moderne verden. Uten oppfinnelsen ville ikke ideene blitt spredd i samme hastighet, og verden ville kanskje vært annerledes.

«Renessansen markerte et brudd med middelalderen og var preget av en interesse for antikkens kultur».[6] Dette er kanskje grunnen til at man fult og helt ikke kan si at renessansen er «det modernes fødsel». Grunnlaget for kunst, filosofi og lignende i renessansen er tatt som inspirasjon fra antikkens Hellas og Romerriket. Man kan vel heller kanskje si at «det modernes opprinnelse» er helt tilbake fra antikken, og at det ble perfeksjonert under renessansen, og ble fremtredende på 1800-tallet. Det italienske ordet rinascimento betyr gjenfødelse, som hentyder til gjenoppliving av antikkens filosofi, kunst og kultur. Dette argumentet gjør at man i mindre grad kan si at renessansen er «det modernes fødsel», selv om renessansen i stor grad utviklet mye moderne tenkning, men med inspirasjon fra antikken.

Som Burckhardt, mener flere at det er i renessansen man finner de første antydningene for en moderne verden. Fra føydale samfunn, til starten på kapitalisme, til demokratiet og styremåtene vi har i dag. Renessansen har preget den moderne verdenen i stor grad, og overgangen fra middelalderen var svært viktig for utviklingen av vitenskap, filosofi, kunst, litteratur og livssyn. At mennesket ble satt i sentrum og at man lett kunne spre tanker og ideer, skapte en større og bedre utvikling i samfunnet, ved hjelp av blant annet boktrykkerkunsten. Men som svar på innledningen, i hvor stor grad kan man si at renessansen er «det modernes fødsel», er svært komplisert i og med at man kan argumentere mot at epoken er inspirert av antikken. Renessansen videreutviklet ideer og tanker fra antikken som har hatt betydelig stor innflytelse på den moderne verdenen. Man kan derfor konkludere med at renessansen i veldig stor grad er «det modernes fødsel», men at antikken er opprinnelsen for det moderne samfunnet vi har i dag.

Kilder:

Wikipedia. «Jacob Burckhardt». Hentet 18.01.2017.  https://no.wikipedia.org/wiki/Jacob_Burckhardt#Arbeid

Uib. “Moderne filosofi”. Hentet 18.01.2017 http://www.uib.no/fg/modfil

Jones, Jonathan. (2010, 10. juli). «Jacob Burckhardt: The Renaissance revisited». Hentet 18.01.2017 https://www.theguardian.com/culture/2010/jul/10/jacob-burckhardt-civilization-renaissance-italy

Telegraph. (2015, 6.oktober). «The Renaissance – why it changed the world». Hentet 18.01.2017.  http://www.telegraph.co.uk/art/london-culture/renaissance-changed-the-world/

Vgskole. «Renessansen». Hentet 18.01.2017. http://www.vgskole.no/teachers/norsk/litteratur/1500_1800/renessansen.php

Valubit. «An Economic Awakening: Renaissance Florence and the Birth of Capitalism». Hentet 19.01.2017. http://www.valubit.com/renaissance-florence-and-the-birth-of-capitalism/

Tschudi-madsen, Stephan. (2015, 14. oktober). «Renessansen». Hentet 21.01.2017 https://snl.no/renessansen

Mdc. «History of Modernism». Hentet 22.01.2017. https://www.mdc.edu/wolfson/Academic/ArtsLetters/art_philosophy/Humanities/history_of_modernism.htm

[1] https://www.theguardian.com/culture/2010/jul/10/jacob-burckhardt-civilization-renaissance-italy

[2] http://www.vgskole.no/teachers/norsk/litteratur/1500_1800/renessansen.php

[3] http://www.telegraph.co.uk/art/london-culture/renaissance-changed-the-world/

[4] https://www.theguardian.com/culture/2010/jul/10/jacob-burckhardt-civilization-renaissance-italy

[5] http://www.telegraph.co.uk/art/london-culture/renaissance-changed-the-world/

[6] https://snl.no/renessansen

Føydalismen

Føydalisme

Føydalisme kan defineras som eit samfunnssystem med ein sterk lagdeling der kongen som øvste lensherre gav jord i len til vasallar. Føydalismen var eit makt- og økonomisk system som hang saman med at mindre lokale økonomiske system vokste opp etter at det Romerrikets fall i år 476. Etter at det romerske riket var tatt, plyndra og oppløyst, var det ikkje lenger nokon sentral myndigheit som kunne opprette ro og orden. Da fekk Paven i Roma politisk makt og ansvar i den kaotiske sosiale og militære situasjonen som fylgde. Sidan handelen og pengehusholdningen gjekk i oppløysning, blei jordbruket den dominerande faktoren i samfunnet og økonomisk forøvrig. Føydalismen begynte som eit kontrakts forhold kor ein bytta land mot militærteneste i eit samfunn kor folk  flest hadde meir enn nok med å skaffe seg det aller mest nødvengdiste til livets opphald.

 

For å forstå kva dette går ut på må man vite korleis dette systemet fungerte: Lensherren var ein mektig person som hadde makt over eit geografisk område, nokon av desse områda som har for eksempel hadde vunne i krigar kunne gis til krigarane som betaling for innsatsen, mottakarane av desse fekk da eit len.  Føydalisme blei særleg typisk for Frankrike og Tyskland, men det  finnes trekk av føydalisme også andre stedar i Europa, blant anna i Norge.

 

Uttrykket føydalisme oppstod ved begynnelsen av 1600-talet, ordet sjølv kjem ikkje frå middelalderen, men blei oppfunnet av franske og engelske juristar. Blei brukt til å beskrive ein bestemt tradisjonell forpliktelse mellom medlemmane i krigeraristokratiet Sidan 1748 har uttrykket blitt redefinert og brukt av mange på ulikt vis. Landsbygd og jordbruk, godseigarar og bønder var det viktigaste bestanddelane i det føydale samfunnssystemet, byane var for svake. Føydalismen hadde sine røter i dei urolege år hundra etter Vestromersk-rikets fall. Da trakk folk seg ut av byane, for der blei det for farleg å leve. Stormenn slo seg ned på godsene sine og heldt seg med væpnande menn for å verne om eigedommane. Bøndene leitte etter beskyttelse hos godseigarane, men måtte gje frå seg jord i gjengjeld.  Dei blei ikkje lenger frie, sjølv eiende bønder, men leiglendingar. Det vil si att dei leide jord frå godseigaren. Det kunne betale i form av pliktarbeid, hoveri, på godseigarens mark. Det blei innført stavnsband, og det vil si att godseigarane ‘’eide’’ leiglendingane. Da bestemte godseigaren når leiglendingane kunne forlate godset eller landsbyen utan godseigarens tillatelse. Godseigaren kunne og straffe og dønne sine bønder. Var ein bonde lydig, kunne godseigaren la bonden bli piska eller brannmerka.

 

Dei som levde under hoveri, stavnsband og ein godseigars domsmakt, kallas livegne. Da fekk dei makt over bøndene. Dei måtte ha godseigarens tillatelse for å kunne gifte seg. Bøndene måtte betale ulike avgifter for å gjøre visse arbeidsoppgåver. På den annen sida satt bonden trygt, godseigaren sa ikkje opp leieforholdet eller kasta bonden ut.

 

Ved slutten av 1200-talet var Europa inne i ein utvikling som førte vekk frå landbrukets naturaløkonomi. Med stadige utbrott av pestepidemiar og sultkatastrofar frå 1347 og framover,  kom føydalismen som system under ytterlege press. PÅ den eine sida var det mangel på bønder og dermed på inntekt frå lenene. Vasallane skulle ta seg av dei fleste av dei lokale, administrative og rettslege oppgåver, og dei kunne ikkje forventa att lensherren kom og hjelpte  dei kvar gang dei hadde bruk for det. Omvendt var vasallane uavhengige av kvarandre og hadde ingen interesse i å delta i større fellesprosjekt som eksempelvis krigar.

 

Føydalismen var ein dominerande samfunnssystem i heile Europa, bortsett frå dei nordiske landa. Ein grunn til det var att bøndene var rettslege frie.  Adelen var svak og lite utbygd i Norge. Norges topografi var mykje grunnen til at festningsverk og riddarvesen ikkje var like effekt som andre nordiske land. Lensvesenet var ein forvaltningsform kor lenene aldri formelt var sett arvelege. Lensinnhaverens funksjonar var begrensa til administrasjon. Det norske militære var knyta til at frie bønder samla seg i leidang og godseigarane ikkje hadde særleg god beskyttelse. I Norge  voks ikkje føydalismen så mykje, og det er meste på grunn av monarkiets krise, handelen på utanlandske hendar og at svartedauden  traff Norge hardt.

 

Føydalisme kan minnest mykje om monarki, sidan begge styresformane er styrt av kongar og dronningar. Monarkiet er eit politisk system der all makt er overlevert til ein person som vil  bli øvste leiaren av ein stat eller eit rike. Derimot er føydalisme fyrst og fremst eit økonomisk system satt på plass av ein monark for å effektivt forvalte ressursane i riket. Kongen veljar representantar som vil handle å hans vegne for å krevje inn skattar og handheve sine lovar.  Monarkiet er basert på eit system med ein individ som har all makt til å styre. Men i føydalismen er avgjørsles opp til kongen, og det er påverka av kor langt og bredt hans rike territorium er. Føydalherrar krever anerkjennas frå ein høgare autoritet som kongen eller dronninga før dei kan ta kontroll over sin tildelte eigedom.

 

Konklusjon her att vi kan peke på tre viktige grupper i føydalismen: Dei som krigar: godseigarane og riddarane, dei som ber: presteskapet eller geistligheiten, og det som arbeidar: bøndene. Dette pekar fram mot den tredelinga som blei tydlegare utover i middelalderen og nyare tid: standssamfunnet med adel, geistlege og tredjestand.

Kjelder:

http://www.historyworld.net/wrldhis/PlainTextHistories.asp?historyid=ac35 (lesedato: 30.11.2015)

http://www.ovs0.com/7/2014/10/foydalisme%20monarki.html  (lesedato: 30.11.2015)

https://snl.no/f%C3%B8ydalisme (lesedato: 29.11.2015)