Barokken

Barokken: Til Guds ære.

barokken
«Judith dreper Holofernes» er laget av Artemisia Gentileschi. Hun regnes som den første betydningsfulle kvinnelige maler.

På 1600-tallet oppstår barokken. Denne epoken, som avløser Renessansen, er det ikke lenger mennesket som er i sentrum. Tvert imot understreker barokken gjerne hvor skjør og forgjengelig tilværelsen på jorda er, og hvor avhengig de puslete menneskekrypene er av Gud.

Den nye stilarten støttes av den katolske kirke, som bruker den som et ledd i motreformasjonen. Utover 1600-tallet avløses renessansetroen av en stadig sterkere tro på autoritetene, både de geistlige og verdslige. Med motreformasjonen slår pavekirken voldsomt tilbake mot den reformaterte kriken, og som i middeladeren blir kunst, litteratur, arkitektur, våpen og musikk viktige våpen i kampen om herredømet over menneskesjelene. Det blir innført kirkelig forhåndssensur av alt som trykkes, og ortodoksien – strenge relger for hva som er rett og akseptabel tro – brer seg, etter hvert også innenfor den lutherske kirken. All literatur lages til ære for Gud.

Michelangelo Merisi da Caravaggio regnes som den første store barokk-kunstneren. Han var en mester i chiaroscuro-teknikken som som vektlegger kontrasten mellom lys og mørke i et maleri. Mange av Caravaggios malerier ble sett på som kontroversielle og provoserende, blant annet fordi han naturaliserte de mange religiøse hendelsene i kristendommen. Caravaggio kom derfor ofte i konflikt med ulike kunstkritikere, som resulterte i at han enkelte ganger måtte sone i fengsel.

Et av hans meste kjente malerier er «Peters korsfestelse» fra 1601. Se utsnittet under. Resten av maleriet kan sees i sin helhet her.

caravaggio barokken

Arkitektur i barokken
Arkitekturen er kolossal, pompøs, full av kontraster, sterke overdrivelser og voldsomme virkemidler. De mest storslagne praktutfodelsene i denne perioden kommer best til syne i den katolske kirkens bygging og utsmykking av kirkerom til Guds ære. Petersplassen med Peterskirken i Roma er det mest storslagne av dem alle, tegnet av den italienske skulptøren og arkitekten Bernini.

Litteratur i barokken
I salmediktningen kan vi tydelig se barokkens forkjærlighet for bevegelse og dynamikk, som for eksempel i denne åpningsstrofen fra en Kingo-salme:

Som den gylne sol frembryter gjennom den kullsorte sky
og sin stråleglans utskyter så at mørk´og mulm må fly,
så min Jesus, av sin grav og det dype dødens hav,
oppstod ærefullt av døde imot påskemorgen-røde.

Hvis du ønsker å lære mer om barokk-litteratur kan les mer hos Store Norske Leksikon.

Barokk i Norge
Barokken kom senere til Norge enn ellers i Europa. Den utbredte seg først i de norske kystbyene på midten av 1600-tallet. Mange av våre kirker etter middelalderen ble utstyr med nytt invertar og utstyr etter reformasjonen.

Petter Dass (1647-17079)
Petter Dass (1647-17079)

Kunstnere og arkitekter ble i stor grad hentet fra utlandet. Utover 1600-tallet økte leseferdighetene i de nordiske landene. I byene ble det etablert skoler, og boktilbudet økte. De litterære hovedsjangrene i barokkens tidsalder var salmer og religiøse sanger. Innenfor disse sjangrene fikk Norge sine første diktere av format, Dorothe Engelbretsdotter og Petter Dass. Men barokkdikteren framfor noen i Norden er danske  Thomas Kingo (ovenfor).

Del artikkelenShare on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone