Analyse av Georg Orwells 1984

Særemnepresentasjon om Georg Orwells 1984. 

Problemstilling: Hva slags samfunnskritikk får Georg Orwell fram i 1984?

INNLEDNING
Litt om boken og forfatter Georg Orwell.georg orwell 1984
Eric Arthur Blair ble født i England i 1903. Han er demokratisk sosialist og mest kjent under pseudonymet Georg Orwell. Hans mest kjente verk er framtidsromanen 1984.

Handlingen til 1984 er lagt til i år 1984. Boken ble skrevet i 1948 og er dermed en framtidsroman.  Handlingen foregår i Oceania, en by i England som tidligere het London. Winston Smith er hovedpersonen, et lavtstående medlem i partiet. Overalt Winston går, følger partiet med. Gjennom tv-skjermer, videokamera og svære plakater av lederen kun kalt som «storebror».

Partiet kontrollerer alt i fortiden, nåtiden og framtiden.

MILJØKARAKTERISTIKK

Det er i miljøet samfunnskritikken er sterkest.

Etter andre verdenskrigs slutt, ble verden delt inn i tre verdensdeler. Oceania, Eurasia, og Øst-Asia. Handlingen til 1984 er lagt til i Oceania, en totalitær stat som er under en konstant kald krig med de to andre supermaktene. Det er ingen reel krig, man leser aldri noen krigsskildringer eller bomber, den er umulig å vinne uten selvødeleggelse og poenget med å vinne er dermed liten. Poenget med denne krigen er å opprettholde utnyttingen av folket og å gi folket en patriotisk følelse og en tro på Partiets beskyttelse. Det er dermed ingen krig mot befolkningen, men en krig for å opprettholde elitens absolutte makt.

Ved å manifestere seg i en fysisk person vekker Partiet ytterliggere sympatisering, kjærlighet og frykt. Derav alle bildene av Stalin-lignende Big Brother, ofte fremstilt med advarselen «BIG BROTHER SEES YOU!». Eksempel fra boka: På hver trappeavsats stirret plakaten med det enorme fjeset på ham fra veggen rett mot elevatorsjakten. Det var et bilde at det slaget at øynene på det fulgte en når en beveget seg. STOREBROR SER DEG, lød underskriften på det.

Det er fire ministrer i Oceania. Det er Sannhetsministeriet, Kjærlighetsministeret, Overflodsministeret og Fredsministeret. Navnene på disse ministrene er ironiske, for de betyr egentlig det motsatte. Sannhetsministeret skriver om historien, altså løgn, Kjærlighetsministeret driver med avhør og tortur av tankeforbrytere, Overflodsministeret driver med hungersnød og Fredsministeret med krig.  Man blir lært opp til å hate og ikke å stole på noen. Barn angir foreldre og ektefeller angir hverandre. Det eneste man skal være lojal mot er Partiet. Samliv er nesten avskaffet, og den eneste grunnen til å ha seksuelt samvær med ektefellen er for å lage barn. Det er et veldig hierarkisk samfunn og basert på totalitarisme.

Det er lite direkte skildringer av været, men vi får noen pekepinner på vær-situasjonen når Winston skriver i dagboken. Eks: det var en kald dag i April. Det er aldri nevnt sol, man får dermed et inntrykk av at det hele foregår i et kaldt, dystert miljø.

Boken er skrevet i 1984, men har ingen historiske preg. Dette er nok med vilje, fordi forfatterens oppgave var å spå framtiden. Man kan spå mye rart om framtiden, men teknologi er nok noe av det vanskeligste. Derfor er det nesten ingen skildringer av hvordan befolkningen i Oceania blir overvåket av staten (kun kameraer og gjennom skjermer). På grunn av manglende teknologiske skildringer, kan vi si at boken er aktuell i dag – selv om overvåkingen er på en helt annen plan enn i 1984/1948.

PERSONKARAKTERISTIKK
Winston Smith er en normal person. Vi får få lite skildringer av hvordan han ser ut, men svært mange skildringer av hva han mener. Eks: På den måten ble Winstons hat til sin tider slett ikke rettet mot Goldstein, men mot Store Bror, Partiet og Tankepolitiet. I tillegg skriver han i dagboken sin NED MED STOREBROR gjentatte ganger. Winston blir dermed skildret indirekte. Grunnen til at denne skildringen blir brukt, er fordi det er tankene som er det relevante, det er her Winston skiller seg ut!

Synsvinkelen er autoral og allvitende. Vi følger Winstons gjøremål fra hans standpunkt gjennom hele boken. Selv om det er brukt autoral synsvinkel, får vi likevel et innblikk i hva Winston tenker og følelser gjennom skildringer av hans handlinger eller beskrivelser av situasjoner. Eksempel: To myke puter som kjentes litt våte la seg mot Winstons tinninger. Han krøp sammen, Nå kom smerten igjen, en ny slags smerte. I samme øyeblikk kom en øredøvende eksplosjon. Winston kjente ingen smerte, bare total lammelse. Slike beskrivelser gjør at vi får empati for Winston, og støtter hans kamp mot Partiet.

Alle menneskene i Oceania er lært opp til å «dobbelttenke». Det vil si at man har evnen til å ha to motstridende oppfatninger samtidig og godta dem begge. Derfor godtar «alle» blindt det styresmaktene sier, men Winston setter spørsmål ved det for han er ikke i stand til å «dobbelttenke» slik som alle andre. Det er derfor han går imot styremaktene – helt alene. Han er en dynamisk karakter. Hans standpunkt endrer seg drastisk, han går fra å være en motstander av Partiet, til å bli en frelst forkjemper for Storebror, Partiet og Tankepolitiet.

Når Winston starter sin jakt på andre som er motstandere av Partiet, møter han en gruppe som kaller seg selv for Brorskapet. Her er O` Brien leder. I likhet med Winston får vi ingen detaljerte beskrivelser av O’ Brien, vi antar dermed at han er en normal mann, i likhet med Winston. I Brorskapet diskuterer de hvordan de kan ta oppnå en revolusjon for å få avskaffet Partiet. Men lite som de vet, er O’ Brien en spion for Tankepolitiet, som egentlig ønsker å fengsle alle opposisjon. Dette lykkes han med, og i slutten av boken blir Winston, sammen med tre andre konspiratører, fengslet. Her blir de tvunget til å innrømme alt fra pedofili, troskap til kapitalisme og verst av alt tankebrudd. De tortureres i ukesvis av O’ Brien. Han blir skildret som en psykopat og er svært dynamisk. Eks: O’ brien hadde gjort en hodebevegelse i retning av mannen i den hvite frakken, som hadde stått ubevegelig mens alt dette hendte. Mannen bøyde seg over Winston og studerte øynene hans oppmerksomt, og så tok han pulsen hans, la et øre mot brystet og banket her og der, til slutt nikket han til O’ Brien. Så fortsetter vi sa han.

OPPSUMERING
Orwells skrekkvisjon av 1984 har i høy grad bidratt til å forebygge overgrep mot enkeltmennesket. Ikke minst når det gjelder påvirkningsteknologien som massemedia. I sin dysterhet kan den også leses som et varmt forsvar for enkeltmenneskets frihet og personlighet. Boka er svært kjent, spesielt fordi han fikk rett i mye. Som nevnt er det i miljøet samfunnskritikken er sterkest: Han beskriver i boka et totalitært samfunn hvor det finnes ingen menneskerettigheter. Når man leser boka, får man flere konnotasjoner til Sovjetunionen på 50-tallet. Kritikken kan også knyttes opp mot Nord-Korea, og hvordan vi daglig blir overvåket når vi bruker sosiale medier. Dermed kan man si at boka er høyst aktuell, selv om den er skrevet for over 70 år siden. Når PRISM-avsløringene ble offentlig kjent i 2013, økte salget av boka med 120 prosent.

Man kan dermed si at samfunnskritikken får utløp i detaljerte skildringer av totalitære samfunn hvor individuelle rettigheter er ikke-eksisterende.

Del artikkelenShare on FacebookTweet about this on TwitterPrint this pageEmail this to someone