Analyse av Soga om Gunnlaug Ormstunge

Analyse av Soga om Gunnlaug Ormstunge.

INNLEDNING

Sagaen om Gunnlaug Ormstunge er en skalde- og kjærlighetsaga. Den er en av de mest kjente av de 45 ættesagaene som har blitt bevart. Den ble mest sannsynlig fortalt en gang på 900-1000 tallet, men ble ikke skrevet ned før på 1200- tallet. Den egentlige forfatteren er anonym. Sagaen er romantisk og bærer preg av å være påvirket av de oversatte riddersagaene. Man regner med at handlingen skjedde på 1000-tallet, siden vi vet at kristendommen ikke nådde Island før tusenårsskiftet. Det står også skrevet i teksten at «…det beste av alt som har hendt på Island, at hele folket ble kristnet…» (s.6).

I sagaen får vi høre om stedene Borg, Gilsbakke og Hjardarholt, som ligger ved Borgarfjorden vest på Island. Handlinga foregår også i Norge, Sverige, Irland, England og på Orknøyene. I begynnelsen av sagaen kan vi lese om østmannen, altså nordmannen, Bergfinn, som tyder drømmen til den mektigste høvdingen i Borgarfjorden, Torstein Egilsson. Drømmen handler om at Helga, den ufødte datteren til Torstein, kommer til å bi elsket av to menn som kommer til å miste livet i kampen om å få henne. Til slutt vil det komme en tredje mann som blir gift med henne. Denne drømmen innleder konflikten og forteller oss kortfattet hele handlingen i sagaen. Vi blir introdusert for tre hovedpersoner, Helga, Gunnlaug og Ravn. Både Gunnlaug og Ravn vil gifte seg med Helga. I utgangspunktet er Helga lovet bort til Gunnlaug, men blir senere giftet bort til Ravn. Gunnlaug liker ikke dette og derfor byr han Ravn på holmgang. Det ender opp med at begge dør, og Helga blir til slutt giftet bort til Torkjell Hallkjellsson.

Vi har valgt å analysere denne teksten fordi trekantdramaet mellom de tre hovedpersonene er unik i sagalitteraturen.

 

Sagaen betegnes som en kjærlighetshistorie. I denne analysen vil vi undersøke om denne sagaen egentlig er en kjærlighetshistorie slik vi kjenner den fra tradisjonelle kjærlighetsromaner. For å få til dette, vil vi vise et handlingsreferat og beskrive det konkrete i teksten. Vi vil også analysere tekstens komposisjon, fortellerteknikk, språklige virkemidler og gi en person- og miljøkarakteristikk, for så å finne ut hva motivet, temaet og budskapet kan være. Til slutt vil vi oppsummere det vi har funnet ut og trekke en konklusjon ut fra påstanden.

 

SAMMENDRAG

Sagaen om Gunnlaug Ormstunge begynner med at faren til Helga, Torstein, har en drøm. Han drømmer om en veldig vakker svane og to ørner som er svært betatte av svanen. De to ørnene begynner å slåss om den og dreper hverandre til slutt. Da kommer en falk flyvende og blir sammen med svanen. Torstein får drømmen tydet, og blir ikke fornøyd når han hører at svanen symboliserer hans ufødte datter, og at ørnene og falken symboliserer menn som vil gifte seg med henne. Han reiser hjem og bestemmer seg for å prøve å lure skjebnen ved å be sin gravide kone, Jofrid, om å sette ut barnet i skogen med en gang det blir født. Torstein reiser til Alltinget og imens føder kona barnet. Men Jofrid klarer ikke å gjøre det Torstein ba henne om. I stedet gir hun barnet til Torsteins søster, og ber henne og familien hennes om å oppfostre datteren.

Seks år senere reiser Torstein på besøk til sin søster. Der ser han et jentebarn som han syns er vakrere enn noen andre. Da får han vite at det er datteren hans, Helga. Torstein bestemmer seg for å ta med seg Helga hjem til Borg.

 

Første gang vi blir introdusert for Gunnlaug er han 12 år. Etter en krangel med sin far, Illuge Svarte, flytter han inn hos familien til Torstein på Borg, og får et godt øye til Helga. Gunnlaug har et inderlig ønske om å reise ut i verden, være kriger og å kvede for konger og jarler. Samtidig ber han Torstein om Helgas hånd. Torstein vil først ikke gå med på det, men til slutt lar han seg overtale. Den eneste betingelsen han har er at Gunnlaug skal reise ut og oppleve verden, men han må komme tilbake innen tre somre har gått.

Dette går Gunnlaug med på. Han reiser rundt i Norge, Sverige og England. På sin ferd skaffer han seg både venner og fiender. Han får også en del gaver for kvadene som han framfører, blant annet ringer, kapper og øks.

I Sverige møter Gunnlaug en annen islending, Ravn Ånundsson. De vil begge framføre sitt kvad for kongen, og krangler om hvem som skal framføre først. Gunnlaug påstår at Ravn framførte en flokk og ikke en dråpe, slik Gunnlaug gjorde. En dråpe er det fineste kvad man kan gi en konge, mens en flokk ikke passer seg. Dette blir Ravn veldig sint for og lover å hevne seg på Gunnlaug. Når tre somre har passert, spør Gunnlaug den engelske kongen, kong Adalråd Jatgeirsson, som han jobber for som skald og hirdmann, om lov til å reise, men kongen ba Gunnlaug vente med det, siden han trengte hjelp i krigen mot danskene.

 

I mellomtiden reiser Ravn tilbake til Island, og som hevn ber han Torstein om lov til å gifte seg med Helga. Torstein vil vente en vinter til for å se om Gunnlaug kommer hjem. Når enda en sommer har passert, bestemmer han seg for å si ja til Ravn. I mellomtiden har Gunnlaug fått lov av kongen til å reise, men han kommer akkurat for sent hjem til å gifte seg med Helga. Dette blir Gunnlaug sint for og utfordrer Ravn til holmgang. Den ender uavgjort. Etter dette blir holmgang forbudt på Island på grunn av kristningen av landet. Ravn fortsetter å være gift med Helga, men de har ikke et godt samliv, for det kommer fram at Helga fremdeles elsker Gunnlaug. Til slutt bestemmer Ravn seg for å utfordre Gunnlaug til holmgang i Norge, hvor denne tvekampen fortsatt ble praktisert på dette tidspunktet.

 

De reiser til Norge og Gunnlaug får overtaket i holmgangen ved å kutte av foten til Ravn. Men Ravn er slu og utspekulert, og ber om å få litt vann samtidig som han lover at han ikke skal skade Gunnlaug. Gunnlaug henter vann til Ravn i hjelmen sin, men idet han rekker den til Ravn, hugger Ravn han i hodet med sverdet. Ravn dør den dagen, mens Gunnlaug dør tre dager senere av såret i hodet.

 

Enden på denne sagaen er at Torstein gifter bort Helga til Torkjell Hallkjellsson og de får mange barn sammen. Men til slutt dør Helga på grunn av pest, og hun sovner inn med Gunnlaugs kappe i armene.

 

FORTELLERTEKNIKK / SYNSVINKELBRUK

Sagaen er skrevet i en autoral, refererende synsvinkel. Det brukes nesten utelukkende ytre fokusering. Personene i sagaen er framstilt veldig nyansert, med både gode og dårlige sider. Forfatteren er objektiv, for han tar hverken side eller kommenterer det som blir sagt og gjort. Samtidig kan vi si at han er litt partisk når det gjelder hans meninger om kristendommen. Det står skrevet i teksten «På denne tida hende det beste som har hendt her på Island, at heile landet vart kristna» (s.13). Vi får også inntrykk av at han heier litt på Gunnlaug. Fortelleren bruker mange geografiske og historisk korrekte opplysninger i sagaen, noe som sier oss at fortelleren ønsket å bli trodd.

 

PERSONKARAKTERISTIKK

Gunnlaug Ormstunge blir i sagaen representert som den lyse helte-typen. Han har lysebrunt hår, svarte øyne, han er smal om livet og bred over skuldrene, men han har en litt stygg nese. Han er svært eventyrlysten, modig og han ble tidlig voksen. Men han oppfattes også som hovmodig, arrogant og som en hissigpropp, som for eksempel når han står foran Eirik jarl og sier at «ikkje skal ein gå halt så lenge begge føter er jamlange» (s.18), selv om han har en verkebyll på foten. Mot slutten av sagaen får vi mer og mer inntrykk av at Gunnlaug vokser opp til å bli en mer dynamisk, flerdimensjonal og sympatisk person. Han utvikler seg til å bli en klok og tøff, men også rettferdig, kriger og en særdeles god skald. Han blir godt likt av alle han møter på sin ferd, og får mange flotte gaver for kvadene sine. I begynnelsen av sagaen blir han beskrevet som vinglete, men når han senere bestemmer seg for at han skal ha Helga, står han for det til siste slutt. Navnet Ormstunge forteller oss at Gunnlaug er en skald, at han er kjapp i replikken og kanskje litt vel skarp i talen til tider.

 

Ravn blir beskrevet som den mørke helte-typen. Han er stor, sterk og en veldig vakker mann. I begynnelsen får vi inntrykk av at Ravn er en veldig godt likt mann med mange venner. Mot slutten av sagaen forandrer dette seg. Det kan vi lese i samtalen som Gunnlaug har med Hallfred på skipet tilbake til Island (s. 29). Ravn er i likhet med Gunnlaug en god skald og kriger, men i motsetning til Gunnlaug er Ravn nidsk, slu, hevnlysten og svikefull. Dette kan vi se tegn på i teksten fordi Ravn vil fri til Helga, selv om han vet at hun er lovet bort til Gunnlaug (s. 26). Vi kan også lese at det mest sannsynlig er Ravn sitt verk at Gunnlaug havner i slåsskamp med Tord og skader foten sin, slik at han ikke rekker tilbake tidsnok til å få Helga (s. 30). Samtidig får vi også inntrykk av at Ravn kanskje er en følsom mann, som når han våkner rystet opp fra et mareritt. Han drømmer at han ligger blodig og skadet i armene til Helga, uten at Helga bryr seg om ham (s. 31). Man kan også si at han til en viss grad er rettskaffen, for han utfordrer tross alt Gunnlaug til holmgang i Norge slik at de kan avgjøre feiden en gang for alle. I begynnelsen av sagaen blir Ravn framstilt som en stor ørn i drømmen til Torstein. I kombinasjon med navnet hans, Ravn, kan vi si at dette symboliserer en jeger. Han er En som tar det han vi ha. Ravn er også dynamisk og flerdimensjonal, men han er både sympatisk og usympatisk, siden han utvikler seg i en negativ retning.

 

Gjennom hele sagaen blir Helga beskrevet som en fager og vakker møy. I sagaen kan vi lese at «Håret hennar var så stort at det kunne gøyma heile henne, og så fagert som uthamra gull» (s. 12). I drømmen til Torstein blir hun også beskrevet som en svane, noe som gir oss inntrykk av noe vakkert, majestetisk, rent og uskyldig. Navnet hennes betyr også hellig/hellighet. Helga blir framstilt som prinsesse-aktig fordi det sies at hun ble elsket av alle. I teksten står det også skrevet «Alle tykte det var eit stort sakn etter Helga» (s. 44).

Selv om Helga viser tydelige tegn på at hun er en selvstendig og sterk dame, blir hun likevel mer eller mindre behandlet som et trofe. Hun må bukke under for de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene og ta til takke med den mannen faren hennes gir henne bort til. Selv om vi kan anta at hun var glad for å bli giftet bort til Gunnlaug, kan vi ikke si det samme når det gjelder Ravn. I sagaen kan vi lese at helga var trist i bryllupet sitt, og da Ravn fortalte henne om marerittet sitt, sa hun rett ut at hun ikke hadde blitt lei seg om det hadde hendt i virkeligheten (s. 31). Da Helga rett etter bryllupet fikk vite at Gunnlaug var tilbake, følte hun seg så sviktet at hun rett og slett stengte Ravn ute og nektet å utføre sine ekteskapelige plikter overfor han.

Helga blir også framstilt som veldig trofast fordi hun fortsatte å elske Gunnlaug resten av livet sitt, selv etter at hun giftet seg med Torkjell. Hun klarte heller ikke å glemme han, selv om han var død. Gjennom hele sagaen framstilles Helga som veldig sympatisk og flerdimensjonal. Hun er også statisk, for hun forandrer seg ikke i løpet av hele sagaen.

 

MILJØKARAKTERISTIKK

I sagaen om Gunnlaug Ormstunge gir årstidene oss et tidsperspektiv. Ellers er det ingen natur- eller miljøskildringer, noe som er i tråd med sagasjangeren.

Man kan absolutt si at personene i sagaen er et produkt av samfunnet de lever i. Samfunnet er preget av ulike ætter og alliansene mellom disse. Ære var veldig viktig i et slikt samfunn, og en skulle følge samfunnets normer og verdier. Å være en god kriger og/eller skald var med på å styrke maktposisjonen og ettermælet. Man skulle også være modig, slik at man ble godt likt av menneskene rundt seg. Hevn og oppreisning ble også sett på som en viktig del av hverdagen. Kjønnsrollemønsteret på den tiden var veldig tradisjonelt. Kvinnene ble mer eller mindre sett på som objekter. De skulle være vakre, stelle huset og fostre barn. Utover det hadde de ikke noen bestemmelsesrett. Mennene skulle forsørge og forsvare familien, reise ut i verden om nødvendig og bestemme i husholdet. De ble også sett på som kloke og ble respektert for det.

Makten lå hos de mektigste ættene, men de hadde likevel et rettsvesen, Alltinget. Der kunne de dømme ulike saker med alle mennene til stede. Når noen følte at noe var urett, kunne en også by på holmgang. Men etter at kristendommen kom til Island, kom også kritikken mot holmgang og dette ble etter hvert forbudt.

 

SPRÅK

Språket i sagaen er veldig direkte og nøkternt, og det medfører at sagaen er skrevet i normalstil. Det kommer fram i sagaen ved at fortelleren bruker litotes. En konsekvens av dette er at setningene er korte og sidestilte. Det at synsvinkelen er autoral og refererende er noe som er veldig typisk for sagastilen, fordi en skal rette oppmerksomheten mot det som skjer. Fortelleren forholder seg objektiv og sier bare det han har dekning for. Det kommer fram i teksten ved at det står «Og då dei fekk bør, stakk dei til havs. Dei kom med skipet sitt nord i Noreg, og siglde innetter i Trondheimen til Nidaros. Der låg dei i hamn og lossa» (s. 17). Fortelleren bruker få språklige virkemidler fordi han vil bli trodd på og tatt på alvor. Samtidig får vi i begynnelsen av sagaen høre om svanen og ørnene i drømmen til Torstein. Da ser vi at fortelleren bruker det som et symbol og sammenligning og dermed avviker det litt fra den typiske sagastilen.

I kvadene, derimot, blir det brukt høystil. Der utdypes situasjonene og følelsene. I det ene kvadet kan vi lese «I hirda er ein som er huga på mein. Tru honom vart, han er ill og svart» (s. 18). Kvadene er skrevet i subjektiv form og inneholder også noen adjektiver. Enderim, allitterasjon og metaforer kan vi også finne. Pluss- og minusord er det ikke mange av, men vi kan finne dem i avsnittet der fortelleren synes kristendommen var det beste som hadde hendt, Fortellerens subjektive holdninger avspeiles også i kritikken mot holmgang.

 

KOMPOSISJON

Handlingen i sagaen begynner slik «Torstein heitte ein mann. Han var son til Egil, son til Skallagrim, son til Kveldulv, ein herse frå Noreg.» (s. 7). Videre får vi høre hvor han bor og hvordan han var som person. I sagaer er det vanlig å føre leseren gradvis inn i handlingen ved å gi en oversikt over familie og ætt. Samtidig som den videre handlingen fortsetter kronologisk, blir den avbrutt av frampek og tilbakeblikk. Frampek finner vi i form av drømmen til Torstein om svanen og de tre andre fuglene, og drømmen til Illuge og Ånund på slutten av sagaen. Slike frampek bygger opp spenningen og bringer fram en rekke spørsmål. Er drømmen sann? Hvem er de to ørnene? Selv om vi får et inntrykk av hvordan sagaen fortsetter, vet vi ikke hvem Helga kommer til å ende opp med. Teksten er også til en viss grad komponert av parallellhandlinger. Vi kan f.eks. lese om hjemreisen til Gunnlaug, så Ravn sin hjemreise, og så tilbake til Gunnlaug sin hjemreise. Dette er med på å gjøre komposisjonen litt mer spennende.

Historien i denne sagaen er sterkt preget av konflikten om å få Helga. Vendepunktet kommer er når Ravn gifter seg med Helga, mens høydepunktet er den siste holmgangen mellom Ravn og Gunnlaug. Vi kan lese i teksten at handlingen i sagaen foregår på Island, i Norge, i Irland, i England og på Orknøyene. Tida derimot kan vi ikke lese noe om, men samtidig kan vi si at handlingen foregår over en hel mannsalder, fordi begynnelsen av sagaen starter med at Helga blir født og den ender når hun dør.

Kontrastene i sagaen finner vi først og fremst mellom Ravn og Gunnlaug. Selv om de begge kommer fra gode ætter, er gode skalder og modige, vakre menn, kommer det fram at Gunnlaug er helten i sagaen. Ravn viser seg mer og mer som en sviker mot slutten av sagaen. Slik som under den siste holmgangen, når Ravn spør Gunnlaug om han kan hente vann til han, og samtidig lover å ikke angripe Gunnlaug. Gunnlaug henter vann til han, men Ravn bryter løftet sitt og slår til Gunnlaug med sverdet sitt (s. 40). Kontrasten medfører at vi får et tydeligere bilde av hvem av disse to som er helten.

 

Sagaen om Gunnlaug er, i likhet med alle ættesagaer, både refererende og scenisk. Den refererende delen har et høyt tempo fordi det er gjenfortellende og hopper til tider over flere år. Den sceniske framstillinga finner vi i samtalene mellom personene og i kvadene.

Fortelleren bruker veldig lite showing og mest telling. Et eksempel på showing er når vi kan lese at Helga ikke klarte å holde blikket sitt unna Gunnlaug i bryllupet, og telling kan man si er resten av historien om det samme bryllupet.

Det er ingen sirkelkomposisjon i denne sagaen, og avslutningen er lukket, avrundet og avklarende.

 

MOTIV, TEMA, BUDSKAP

Motivet i sagen er trekantdramaet mellom Gunnlaug, Ravn og Helga. Man kan si at kjærligheten mellom Gunnlaug og Helga er en drivkraft i historien, men den er også årsaken til at rivaliseringen mellom Gunnlaug og Ravn blir kraftig trappet opp og fører til at begge dør. Kampen om ære og heltedåder kommer også fram som motiv i sagaen, for man skulle vise mot i alle situasjoner, uansett hvor smertefullt det var, og akkurat det gjør heltene i Soga om Gunnlaug Ormstunge.

 

Hovedtemaet i sagaen er kjærlighet. Dette kommer fram allerede i begynnelsen når vi får høre om drømmen til Torstein, som også er en rød tråd gjennom hele sagaen. Vi kan også si at ære og ettermæle er et viktig tema, for i ættesamfunnet var slekten veldig viktig. Den ga status og beskyttelse, og en måtte kjempe for æren sin ved å hevne familien og seg selv.

 

Siden hovedtemaet er kjærlighet, kan vi si at et mulig budskap er at i krig og kjærlighet er alt lov! Man skal kjempe for kjærligheten og være trofast mot den man elsker.

 

KONKLUSJON

Sagaen om Gunnlaug Ormstunge er en kjærlighetshistorie, Gunnlaug og Helga er forelsket. Gunnlaug vil ha Helga, men samtidig vil han dra ut i verden og krige. Etter hvert stjeler Ravn Helga fra Gunnlaug. Gunnlaug er ikke videre fornøyd med situasjonen og det ender med holmgang, der både Ravn og Gunnlaug dør.

Det kommer ganske tydelig fram at Helga elsker Gunnlaug, men vi får aldri direkte bekreftelse på om Gunnlaug egentlig elsker Helga. Han velger å bli igjen i England og hjelpe kong Adelråd i stedet for å reise hjem til henne. Det kan også virke som at hans trang til å dra ut i verden er sterkere enn hans følelser for Helga. Når han får en utfordring som kriger, klarer han ikke å si nei til den, eller æren som den gir han. Han risikerer heller ekteskapet med Helga.

Oppbyggingen til en tradisjonell kjærlighetsroman har en helt og heltinne som er forelsket. Det oppstår et problem mellom dem som gjør at de ikke kan være sammen. Romanen ender med at problemet løser seg og de ender opp sammen, eller så dør den ene eller begge to. De ender ikke opp sammen, men elsker hverandre for evig og alltid.

Den samme oppbyggingen kan vi finne i sagaen om Gunnlaug. Mye av grunnen til det er at den er en blanding av den typiske sagafortellingen der ætt, ære og skjebne står sentralt, og datidens hofflitteratur. I sagaen kan vi lese at Gunnlaug velger æren framfor kjærligheten. Denne problemstillingen kan også oppstå i den tradisjonelle kjærlighetsromanen, og dermed kan i si at sagaen om Gunnlaug Ormstunge er en kjærlighetshistorie med preg av både norrøne og høviske verdier.

Del artikkelenShare on FacebookTweet about this on TwitterPrint this pageEmail this to someone
  • KawaiiDevil

    Bra analyse! 10/10