Analyse av «Ærens mark»

Analyse av Ærens mark

Ærens mark er en novelle skrevet av Arnulf Øverland i 1923. Arnulf Øverland levde fra 1889 – 1968 og var kjent for å skrive om tabu-temaer. Teksten er fra krigslitteraturen.

Teksten handler om en tysk soldats vonde minner fra første verdenskrig og skyldfølelsen han har etter å ha gjort noe han virkelig angrer på. Vi får stadig innblikk som viser at han er psykisk skadet og stadig har mareritt om det som skjedde etter at krigen er over.

Jeg mener at skyldfølelse, vennskap og ære er temaet i denne novellen.

Teksten starter rett i handlingen, in medias res, hvor mannen våkner midt på natten av at han har hatt vonde tilbakeblikk fra krigen, hvor han føler han må opp av sengen for å vaske hendene. Vaske hendene for blod.

Ærens mark er ikke kronologisk fortalt. Teksten starter midt i en dramatisk handling, og etter hvert så går han tilbake i tid og forklarer bakgrunnen for det som skjer.

Spenningen er på sitt høyeste når en ung fransk gutt går mot hovedpersonen og stanser og blir stående. Hovedpersonen tror det er den unge franskgutten han har møtt i en skyttergrav tidligere, men den unge gutten gir ikke tegn til at han kjenner igjen hovedpersonen før han roper ut ”Camarade!” rett før hovedpersonen renner bajonetten i halsen på gutten som dreper ham. Hovedpersonen prøver å stanse blødningen til den unge gutten, men ender opp med å prøve desperat på vaske hendene for blod.

Synsvinkelen er skrevet ut i fra ”jeg-personen” og det gjør et sterkere inntrykk på oss på grunn av at han forteller om hans egne opplevelser og tanker om krigen og fienden. Et eksempel hvor man kan kjenne på redselen hans er når han forteller om de gangene de hoppet ned i skyttergravene. De visste ikke hvem som lå der i det de hoppet, og det var en 50/50 sjanse for at fienden lå der eller ikke.

I denne novellen er det en hovedperson, den tyske soldaten. Han er en ung mann som har god selvdisiplin. Jeg fikk dette inntrykket når han forteller om når han vet en ny tanke kommer, og at han kan vite om den er ”farlig” eller ikke. Hvis den er ”farlig” så klarer han å holde den nede sånn at han har ”blitt fullkommen usårbar”.

Den tyske soldaten er en dynamisk person i denne novellen. Det er fordi han gikk fra å stå opp om natten og vaske hendene til å rett slett komme seg over det. Han endret seg på den måten at han satte kreftene sine inn på et mål, han lærte å styre tankene sine den rette veien.

Når man leser denne teksten er kan man nesten føle at man er der om man virkelig setter seg ned og konsentrerer seg. Miljøet og omgivelsene er beskrevet veldig detaljert og ingenting er utelatt. At Arnulf skrev på den måten er veldig positivt mener jeg. Det er veldig viktig at man kan klare å se for seg hva det er som skjer og kanskje kjenne på følelsene selv.

I denne teksten finnes det frampek, gjentakelse og kontraster.
• Frampek: ”Jeg sto ofte opp midt på natten og vasket hendene.”
”Ja, jeg drømte om blod hele tiden.”
• Gjentakelse: ”Men jeg må vaske hendene”
• Kontraster: ”… katter og høns og en kjøkkenhage”
”…og der ble en slem lukt hos oss. Leirfivelen sprang ut overalt, og lerken fortapte seg der oppe i den gyllenblå luft…”

Jeg mener teksten handler om soldatens gode og vonde opplevelser fra krigen og hvordan det påvirket han som person. Måten han skildrer episodene hvor han hoppet ned i en skyttergrav får en til å føle litt det samme som hovedpersonen. Mitt syn på tematikken er som skrevet litt lenger opp skyldfølelse, vennskap og ære i denne novellen. Skyldfølelse på grunn av at han drepte Gaston. Vennskap på grunn av at selv om krigen var en fiendtlig tid, så klarte de fortsatt å holde sammen og være glade i hverandre. Ære på grunn av at de måtte kjempe for seg selv og landet sitt.

Kilder:
1. Panorama Norsk Vg 1, Studieforberedende
2. Ærens mark, Deilig er jorden

Del artikkelenShare on FacebookTweet about this on TwitterPrint this pageEmail this to someone