Adjektiv

 

Adjektiv er den ordklassen som beskriver substantivene. Det er en svært sentral del av språket, og gjør det mer «levende». I det tyske språket skiller en mellom de adjektivene som står foran og etter substantivene. Adjektivene som står etter substantivet får aldri ending, mens adjektivene som står foran substantivene alltid får det. Endingene til disse adjektivene er temaet for denne artikkelen. Det er forskjellige endinger i forhold til bestemte og ubestemte artikler.

Bestemte artikler 

De bestemte artikklene er i utgangspunktet der, die, das og die. Når en bruker adjektiv i forhold til substantiv med bestemte artikler, så skal adjektivet plasseres mellom artikkelen  og substantivet. Et eksempel er … das groẞe Auto. De to tingene som styrer adjektivet sin ending er kjønnet til substantivet og kasuset til substantivet. En legger denne endingen på, etter adjektivets grunnform.

Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Flere
Nominativ -e -e -e -en
Akkusativ -en -e -e -en
Dativ -en -en -en -en

Ubestemt artikkel 

De ubestemte artiklene er i utgangspunkt ein og eine. På samme måte som når en har bestemte artikler, så plasserer en adjektivet mellom artikkelen og substantivet.  Et eksempel er … ein groẞes Auto. Også her styrer kjønnet og kasuset til substantivet endingen på adjektiviet. En legger endingen til på slutten av adjektivets grunnform.

Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
Nominativ -er -e -es
Akkusativ -en -e -es
Dativ -en -en -en
Del artikkelenShare on FacebookTweet about this on TwitterPrint this pageEmail this to someone